Det kan høres ut som en enkel sak å knipse flotte bilder av mat. Med få unntak (vi har alle hatt det gøy med gele) beveger maten lite på seg og har som regel lite å si i resultatet. Likevel byr matfotografi på en rekke utfordringer som gjør at det ikke bare er å rette linsen mot maten og fyre løs. Her er food-stylistenes best bevarte hemmeligheter for hvordan du kan ta det perfekte matbildet.
13 ekspert-tips om food-styling
- Iskrem er ikke alltid iskrem. Under varme lyspærer tar det ikke lang tid før iskulen blir til en jordbær og pistasj-farget suppe – trolig ikke det bildet en ønsker seg. Dermed kan det være fristende å benytte noe helt annet enn iskrem som erstatning for ekte iskrem, og det er nettopp det erfarne matfotografer tyr til. Farget potetstappe eller en blanding av smult og melis er populært blant food-stylister. Det ser som regel fristende ut, men vi kan dessverre ikke garantere at det også smaker bra.
- Bildet du ser er unntaket – og ikke regelen. Det kan se ut som at kokken har slengt sammen en tilnærmelig perfekt burger med et feilfritt hamburgerbrød med akkurat passe mengde sesamfrø. Da kan vi dessverre fortelle deg at brødet trolig er et av 100 mindre perfekte brød, og sesamfrøene er limt på toppen med en pinsett.
- Og mens vi først snakker om hamburgere.. Den fristende osten du ser på en cheeseburger har ikke smeltet på grunn av burgerens rett-fra-grillen varme. Osten er lettere kokt før fotoshooten, og burgeren er iskald.
- Et kakestykke kan drepe deg. Matfotografenes kaker er ofte dekorert med maling, og kremen på toppen er som regel barberingskrem – som ikke smelter like raskt som vanlig, søt og spiselig krem.
- Tannpirkere er en food-stylingens svar på gaffatape. Er burgeren flat som en pannekaker, eller vil du gjøre en stabel med pannekaker litt mer «fluffy»? Et par lurt plasserte tannpirkere kan fikse biffen for deg.
- Røkelse får kald mat til å bli varm igjen. Eller.. Det ser i hvert fall sånn ut, med et par røkelsespinner skjult bak maten som får den til å se ut som den er dampende fersk, om ikke med en aldri så liten ettersmak av lavendel..
- Frukt og bær som smaker såpe. Man vil gjerne sette tennene i de friske jordbærene og druene på bildet – de ser ut som om de har blitt plukket rett fra busken og skinner som om de ligger i solen. Men det er som regel ikke å anbefale, ettersom at de trolig har blitt sprayet med deodorant for å oppnå riktig utseende.
- Til og med baconet er «juksa med». Om det finnes en nærmest perfekt matvare her i verden, så vil mange argumentere for at det er bacon. Men perfekt er ikke godt nok for den mest erfarne matfotograf, og baconet krølles rundt rør i ovnen for å oppnå den krøllende effekten som gir vann i munnen til selv den steileste veganer.
- Isbiter er dyrere enn du tror. Matfotografer foretrekker nemlig plastkuber til fordel for vanlige isbiter, som har den leie tendensen til å smelte under en fotoshoot.
- Til og med naturen kan tukles med. Under større produksjoner er det en kjent sak at sitrustrær med for få sitroner eller appelsiner har fått noen ekstra festet til grenene ved hjelp av nål, tråd og et kreativt kamerateam.
- Grillmerker kommer ikke av seg selv. For å få en paprikabit, pølse eller biffbit til å se ut som den kommer rett fra grillen, blir grillmerkene ofte lagt til hver for seg. Matstylistene kan benytte et oppvarmet metallspyd for å sette av perfekte merker med velberegnede mellomrom på matvaren.
- Smør smelter ikke uten videre. Siden de fleste matbilder er tatt når maten er kald, er det ingen enkel sak å få smøret til å smelte. Derfor bruker de fleste matfotografer en bærbar dampmaskin eller lignende for å smelte smøret på den kalde maten.
- Rå fjærkre. Ingenting ser mer fristende ut enn en grillet kylling eller nystekt kalkun, men i virkeligheten er det få matfotografer som tar seg bryet med å vente på at fuglen blir stekt før de tar bildene. Først smøres fuglen inn med en slags selvbrunings-saus før en blåselampe gir den det ønskelige utseendet.